HOVEDOPPGAVE: HEKTET PÅ FALSK KJÆRLIGHET
Av Tina Skog, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2013
SISSELS ARTIKLER I AFTENPOSTEN FRAM TIL 2006
TERAPEUTER INNEN KOGNITIV TERAPI
Fylkesoversikt Norsk forening for kognitiv terapi
NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI
Hovedside
BUFETAT/FAMILIEVERNKONTORER
Fylkesoversikt. Her kan par få gratis hjelp
VG HELG-ARTIKKEL 27.11.2010
"Dødelig psykoduell", Sissel Gran
”Slutt å slåss med partneren hvis du vil bevare helsa”, sier parforsker og psykolog John Gottman. Han har drevet sitt ”Love lab” i Seattle, USA, fra tidlig på syttitallet. Der har han og hans team identifisert alle varianter av par, hvor ytterpunktene betegnes som ”master couples” (mestrings-par) og ”disaster couples” (katastrofe-par). Gottman og hans kolleger mener å kunne forutsi ganske presist hvilke par som har en fremtid og hvilke som går til grunne. De har videofilmet, gransket og kodet flere tusen par og deres kommunikasjonsvaner 24 timer i døgnet og kartlagt hvordan ansiktsuttrykk, kroppsholdning, språkmønstre og ordbruk sladrer om parets prognose. Det mest interessante og uvanlige er at Gottman og hans team i tillegg har målt partenes kroppsreaksjoner i samtale- og kranglesituasjoner - blodtrykk, puls, svette, adrenalin- og kortisolnivå – altså den mer eller mindre usynlige effekten som situasjonen har på dem. Parene er blitt fulgt opp i langtidsundersøkelser, og Gottmans forskning har gitt svært nyttige bidrag til oss parterapeuter slik at vi lettere kan se faresignaler, vite hva vi skal spørre par om og fortelle par hva slags endring som må finne sted dersom de skal kunne redde forholdet sitt ut av den psykobiologiske duellen som foregår mellom dem og i dem. Hva er så et ”disaster couple”, et par med dårlig prognose? Jeg har møtt mange av dem, så jeg kjenner dem, både fra teori og praksis. Her er noen karakteristika:
1. Disse parene har få eller ingen effektive måter å stoppe krangler og reparere konflikt på. Alle anklager og negative innspill gjentas, om og om igjen.
2. Det finnes lykkelige øyeblikk, men de er for få, og dermed tipper balansen gradvis over i det negative kraftfeltet.
3. Den ene parten virker ofte kritisk, opprørt og anklagende, den andre trekker seg unna og blir taus, avvisende og tilsynelatende uinteressert i den andres følelser.
4. Mannen i forholdet føler seg lett administrert og dominert, nesten uansett hva kvinnen sier, og han protesterer gjennom å trekke seg eller bli ekstremt sta og kontrollerende.
5. Begge betrakter hverandre med mistenksomhet, derfor oppfattes også positive initiativ som negative. (Negative sentiment override)
6. Begge føler seg overveldet av negative følelser og tanker.
7. Forholdet preges av økt emosjonell avstand og isolering. Den ene eller begge avviser partnerens bønn om trøst og støtte.
8. Den ene eller begge utvikler en kronisk diffus fysiologisk beredskap, kronisk stress og nedsatt immunfunksjon – med større utsatthet for fysisk og psykisk sykdom.
”Master couples” befinner seg nærmest på motsatt ende av denne katastrofe-aksen, og derfor fungerer slike parter som hverandres medisin og buffer mot stress i møtet med hverdagslivets mange utfordringer. De tåler og aksepterer hverandres innflytelse og lar gjerne den andres mening telle mest, de greier å stoppe krangler og uenighet, de kommer hverandre i møte etter at de har opplevd uoverensstemmelser, de kan trøste hverandre, de opplever at de hører sammen til tross for personlighetsmessige ulikheter, og forholdets ”økologiske brøk” står i et 1-5 forhold i den forstand at hver negativ opplevelse/krangel ”oppveies” av fem positive initiativ (klemmer/sex/selvransakelse/unnskyldning/humor/innrømmelser). Slik tipper aldri forholdet over i den negative grøfta som preger ”disaster couples”.
Tenk over dette neste gang du fyrer av en kraftsalve mot mannen i ditt liv: Inni din partners kropp stiger blodtrykk og puls, hjertet pumper som om han stod ansikt til ansikt med en grizzlybjørn, han blir tørr i munnen, svett i hendene, han mister evnen til å tenke klart. Først brøler han tilbake, deretter viker han unna. Han blir taus, avvisende og tilsynelatende kald, mens han egentlig er full av avmakt og fortvilelse. ”Han bryr seg ikke om meg”, tenker du desperat, og dermed trekker du opp et enda kraftigere emosjonelt våpen, enda flere sårende ord som du håper vil ramme ham så hardt at han reagerer og kanskje vil forstå deg. Det er imidlertid det motsatte som skjer. Mannskroppen og - sjelen tåler ikke ”harde oppstarter”, foraktfull kritikk og repeterende anklager fra sin kvinne, sier Gottman. Da går mannen i forsvar og i vranglås og isolerer seg for å hente seg inn igjen. Problemet er bare, at når han trekker seg unna, utløser dette en ekstrem stressreaksjon i kvinnen. Som mann tror du kanskje at taushet kan dempe konflikten mellom dere og beskytte forholdet mot sammenbrudd. Det er vanligvis det motsatte som skjer. Gottmans mangeårige forskning viser at det en kvinne tåler dårligst, er å føle seg avvist av sin partner. Åpen krangel er lettere å takle for henne. Avvisning og taushet trigger derimot intenst raseri og frykt, sender blodtrykket hennes i været og utløser en strøm av stresshormoner i blodet med det resultat at fornuftshjernen klapper sammen og evnen til å tolke situasjonen rasjonelt forsvinner.
Dersom denne psykobiologiske duellen stadig utspiller seg i et parforhold, er det ikke bare forholdet som lider, men begges kropp og sinn. Duellen kan ha et dødelig utfall. Parforholdet kan dø – eller en av dere kan utvikle alvorlig sykdom. Ved å fastholde hverandre i en slik konstant kampberedskap ("sustained arousal"), øker man hverandres risiko for hjertelidelser, kreft, muskel- og skjelettplager, angst, depresjon og selvmord. Det er en rekke utganger på denne duellen: 1. Samlivsbrudd – som noen ganger er et helt riktig valg. 2. Et bittert samliv preget av repeterende krangel og forakt. Her ligger fortsatt håpet på lur, derfor blusser kampen opp med jevne mellomrom. 3. Et resignert samliv med stor emosjonell avstand og atskilte, parallelle liv. 4. Aktiv innsats for å bedre relasjonen. Jeg ville gå for alternativ 1 eller 4 for å redde helsa og forstanden. Søk hjelp.
