Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.

fredag 28. oktober 2011

KAN EN HEKTER BLI "OMVENDT"?

For et par uker siden fikk vi inn denne henvendelsen. Vi ønsker ikke å svare direkte på innsenderens spørsmål, men velger likevel å belyse problemstillingen fordi den er aktuell og interessant for mange.

 Fra hekt til sunt forhold?

Jeg har funnet ut jeg er en “hekter”. Det siste året har jeg vært i et forhold med ei jente som på mange måter er totalt ulik meg selv. 
Jeg er/var en typisk emosjonelt unnvikende person og hun den rake motsettningen. Vårt forhold begynte i fjor sommer, hun var forelsket i en annen, men jeg jaktet på henne og ville ha henne og etter et par måneder fikk jeg henne. Utfordringen var at hun fortsatt hadde masse følelser for den andre hun var forelsket i, og det gjorde at jeg begynte å lukke meg. Allerede rett etter vi ble sammen hadde jeg begynt å trekke meg unna og hektet var i gang. Jeg hadde en innstilling om at jeg ville se hvordan vi var sammen før jeg kunne bestemme meg for hva jeg ville. Dermed var helvete i gang for hennes del og vi var sammen frem til slutten av august i år. Hele tiden mens hun var preget av angst, depresjon, panikk og usikkerhet. Vi slo opp en del ganger underveis også, men fant alltid tilbake til hverandre. Jeg tok det liksom aldri seriøst for jeg visste hun ville komme tilbake. Jeg tok ikke hennes angst som et tegn på at forholdet vårt var feil, jeg tok det kun som et tegn på at hun hadde ting hun måtte rydde opp i selv. Jeg tok henne for gitt og gikk ut i fra at hun alltid ville være der. Og jeg valgte å være avventende for å se om ting ble bedre.

I slutten av august ga hun meg boka “Hekta på et håp om kjærlighet” og like etterpå slo hun opp. Dette sendte meg ut i en dyp krise. Allerede før jeg hadde lest boka, skjønte jeg at denne gangen var annerledes enn alle andre gangene hun hadde slått opp. Nå var det alvor. Hun kuttet all kontakt og blokkerte meg ute slik at jeg ikke kunne nå henne.

Jeg brukte de første ukene til å selvransake meg selv. Jeg skrev masse. Hva hadde vært bra med forholdet. Hva hadde vært dårlig. Hva hadde jeg gjort for å påføre henne så mye smerte. Hvordan hadde jeg klart å drive henne vekk. Hvorfor var jeg så usikker før, og nå er jeg så skråsikker? Er det bare fordi jeg vil ha det jeg ikke kan få? Eller er det noe mer?
Jeg tror det er noe mer.
Jeg vet det er noe mer. 
Denne personlige krisen jeg havnet mitt ut i har fått meg til å se livet i et helt nytt perspektiv. Den har fått meg til å innse hva som er viktig i livet. Den har fått meg til å innse hva jeg vil, hvor jeg vil og hva jeg vil med forholdet vårt. Den har sparket meg ned fra gjerdet og fått meg til å ta en viktig avgjørelse.

For jeg vet med hele mitt hjerte og hele mitt vesen at jeg elsker denne jenta! Det er hun jeg vil tilbringe mitt liv sammen med!
Det er hun som har lært meg å høre mer på mine emosjonelle sider, det er hun som har lært meg å tillate meg å være mer emosjonell og hun som har lært meg om gleden av å dele. Vi har våre ulikheter, men det er nettopp det som er så fantastisk!

I forrige uke begynte jeg for alvor å lese boken hun ga meg. Hekta på et håp om kjærlighet. Jeg kjenner meg så igjen i den boka. Jeg kjenner igjen oss i den boka. Og det er vondt å lese om hvor mye smerte jeg kan påføre et annet menneske bare ved å være usikker og avmålt. Jeg har innsett så mye ved å lese den. Jeg tror jeg begynner å forstå ting jeg tidligere aldri drømte om å forstå. Kort sagt har jeg rett og slett ikke behandlet kjæresten min noe bra, og jeg kan forstå at hun valgte å gjøre som hun gjorde.

Er det noe håp for at vi kan få det til å fungere?
Jeg vet hva jeg vil. Jeg er skråsikker i min sak. Ikke mere tull nå. Hvis vi skal prøve igjen så skal vi gjøre det skikkelig. Jeg vet jeg er “emosjonelt tilbakestående” på mange områder, men jeg tror vi to er ment å være sammen. For alltid. Og jeg vet jeg stadig forstår mer og mer og blir klokere og klokere.

Vi har såvidt begynt å snakke sammen igjen. Jeg har latt henne vite ganske klart og tydelig hva jeg vil. Hun er naturlig nok veldig skeptisk og stoler ikke på meg.

Tror dere det finnes et håp for oss? Kan en “hekter” bli en god kjæreste for sitt tidligere “hekt”?


Denne historien handler om en hekter som har ”sett lyset”. Han har lest Hekta, han har gransket seg selv, han har innsett hvilken smerte han har påført sin eks-kjæreste, han har skjønt at hun er kvinnen i hans liv, han opplever at han er inne i en grunnleggende, personlighetsmessig foranding.

Det er imidlertid ikke uvanlig at et skikkelig nei! stimulerer en hekter til å gjøre nok et framstøt. Bloggen her er full av historier om tilbakelente hektere som blir iherdige igjen når ”offeret” slår neven i bordet og sier: nå er det nok! Men, vi ønsker ikke å være totalt kyniske. Det finnes selvfølgelig unntak og virkelige oppvåkninger, som reflekterer en reell helomvending inni en tidligere hekter. Og denne innsenderen kan være en av dem.

Likevel, hvis overnevnte eks-kjærest spurte oss: synes du jeg skal ta sjansen på ham igjen? ville vi ikke kunne gi noe bekreftende svar på det.

I et parforhold hvor relasjonen har vært preget av utrygghet, tilbaketrekning og uforutsigbarhet, vil ha vondt for å falle til ro i en visshet om at ”nå er det oss”. Begge parter risikerer å leve på tærne og være på alerten kontinuerlig, og et sånt forhold blir et slit. Skal sånne par bli gode par, må de pelle seg til parterapeuten og bruke tid og krefter på å normalisere relasjonen. Det kan ta lang tid å greie og stole på hverandres intensjoner.

Vi blir skeptiske når vi hører historier om forhold som starter med at den ene personen jakter steinhardt på en som er involvert i et annet forhold. Slik iherdighet er ganske skummel. På fagspråket kaller vi det for mate poaching (tjuvfiske) og vi vet også at står man hardt nok og lenge nok på, kan man klare å tjuvfiske nær sagt hvem som helst. (Vi vet at mange PUA-er har dette som egen sportsgren, hvor gleden ligger i erobringen, ikke i en fortsettelse av en kjærlighetsrelasjon.) 

Innsenderen har gjort noe av det samme med sin eks-kjæreste, som naturlig nok var temmelig fortumelt og forvirret etter hans erobringstokt. Det tålte han ikke. Han skjøv henne bort. Det er fint at han nå skjønner at dette er en uholdbar oppførsel, men vi synes at vi ser konturene av den samme nitide iherdigheten med hensyn til å få eks-kjæresten tilbake igjen, gjennom den insisterende væremåten.

Det å være insisterende, sterk, pågående og overbevisende i sin argumentasjon for å få det som man vil, ligger tett opp til manipulering. Hekt-”ofre” bør være ekstremt forsiktige slik at de ikke går inn i den samme panikk-spiralen som de møysommelig har strevet seg ut av.

Beste hilsen
Sissel & Nora

3 kommentarer:

  1. Hei til deg som skriver at du er en hekter,

    Jeg redd et par måneders selvanalyse ikke er nok til å skape en så stor endring i deg, eller i henne som var hektet på deg. Man blir nok ikke kvitt angsten så fort. Er enig i at den pågående overbevisende måten å komme tilbake på, kan virke som om du fortsatt driver og spiller på din eks-kjærestes følelser.

    Du kunne nesten ha vært min eks-kjæreste. Da jeg pga angst og slit i forholdet ikke orket mer, kom han tilbake og lovte gull og grønne skoger. Etter et par måneder gav jeg motvillig etter, selv om jeg ikke helt våget å tro at alt plutselig var forandret. Men så falt jeg mer og mer til ro, og tenkte at kanskje kan dette gå. Da ble min hekter avvisende og kald, akkurat som han hadde vært tidligere. Trodde ikke at jeg var den rette for ham osv. Jeg ble så utrolig skuffet, men skjønte jo at det var rett av meg å holde ham på avstand. Dvs bryte kontakten helt. For han elsker å ha kontakt med ekser, men jeg vil ikke ha noe av det. Det trigger angsten i meg. Nå føler jeg meg bedre og sterkere, og kan se det hele på avstand. Jeg var virkelig hektet på et håp om kjærlighet. Men håpet var kun en illusjon. Elisa

    SvarSlett
  2. 1/2


    Etter å ha lest litt forskjellig litteratur på området kjærlighet, kan det virke som et tema det er vanskelig å definere absolutte sannheter rundt. 1/2

    Det logiske utgangspunkt for å forstå det grunnleggende for kjærlighet er å ta utgangspunkt i biologien. Vi er laget for reproduksjon og derfor er en stor del av driftene våre basert på en vellykket gjennomføring av dette. Ordet kjærlighet er menneskeskapt og prøver å definere (i hvert fall med tanke på releasjonene som er tema for denne bloggen) relasjonsfølelser mellom partnere eller potensielle partnere (merk! den kan være ensidig). Kjærlighet er en følelse som er ønskelig fra naturens side for at to reproduktive parter skal holde sammen. Dette er heldig for barnets oppvekst (les: overlevelse) da den trenger både en mor og en far (i alle fall i ur-samfunnet, og biologien forandrer seg ikke i tråd med samfunnsutviklingen).

    Det som er temaet for denne siden er et hekt-forhold, noe som her blir definert som et skadelig forhold. Ett spørsmål er om de følelsene man opplever i et hekt-forhold i det hele tatt kan defineres som kjærlighetsfølelser. Dette vil nok variere en del mellom de individuelle tilfellene. I noen tilfeller vil det som har begynt med normale gode positive følelser for en partner kunne utvikle seg til en hekt-romanse. I andre tilfeller vil man kunne bli hektet uten å ha vært innom det å ha de gode positive følelsene som kjennetegner en vanlig forelskelse.

    Uansett om man vil definere hekt-følelsene som ustabile kjærlighetsfølelser eller bare ustabile følelser er det viktig å holde fast på hva et rasjonelt menneske vil ønske seg. Det er det vi gjerne vil kalle et lykkelig forhold. I et hekt-forhold vil det være få tilfeller av lykke-innslag, men de få man opplever vil oppleves veldig sterkt fordi det er så underskudd av lykkelige øyeblikk. Det er dette regnestykket lykkelige øyeblikk kontra ulykkelige øyeblikk man må prøve å summere og deretter innse at man uansett om man definerer det som kjærlighet vil det ikke være til det beste for deg. Det er en negativ kjærlighet om du vil.

    ... fortsettes

    SvarSlett
  3. 2/2

    Så for å kommentere på innlegget over. Det finnes nok ulike årsaker til at hekteren oppfører seg på en måte som gjør at han/hun hekter partneren sin. Årsakene til disse kan være situasjonsbestemte eller gå dypere og gjøre det mindre trolig at oppførselen vil være annerledes i en ny relasjon med samme eller en annen partner. Spørsmålet jeg synes du må stille deg er om det er den gode kjærligheten som du føler nå. August er ikke lenge siden hva angår kjærlighetsfølelser og spesielt ikke hva angår følelser av tap. Etter min erfaring og etter hvordan jeg leser teksten din kan det synes som en viss desperasjon i det du føler. Det er denne desperasjonen som er det farlige. Den gode kjærligheten velger jeg nemlig å definere som følelser man har overfor en annen som tilsier at man er så glad i den andre personen at man ønsker denne godt uansett hva som skulle skje. Man erkjenner at livet sitt vil kunne gå helt fint uten denne personen, men at man helst ønsker å dele livet sitt personen om hun/han også ønsker det. Det er når man ikke klarer å leve uten noen at varsellampene bør lyse. Denne følelsen av å ikke klare seg uten noe kan (og som oftest gjør) relatere seg til primitive behov hos deg selv. I tilfelle over vil det være behovet for å ikke tape en person som vil være så sterkt at man ikke klarer å se for seg livet uten denne personen.

    Spørsmålet blir da om når denne desperasjonsfølelsen opphører, ved at man oppnår å vinne personen tilbake, om man på det tidspunktet vil ha en følelse av kjærlighet. Mye erfaring tilsier at da vil man ikke se håpløsheten lenger og ikke skjønne hvorfor man var så avhengig av partneren. Det er kanskje frykten for å miste noen som binder oss sterkest sammen og det er når parten bare agerer når denne frykten blir for sterk at vi snakker om et usunt samliv. En hekter vil nok ofte bare trigges av disse følelsene og derfor være avvisende inntil det øyeblikk den andre parten går, for så å vinne partneren tilbake. En hektet person vil nok i mange tilfeller trigges av de samme følelsene faktisk, det er bare ubalansen dem i mellom som kan gjøre det litt tilfeldig hvem som blir på den ene eller andre siden. Jeg vil nok tro at veldig mange av hektforholdene som er beskrevet på denne siden ville bli oppløst om hekteren pluteselig ble fullstendig hengiven, fordi da ville ikke den hektede trigge følelsene sine av frykten for tapet og kanskje rollene ville snudd. De fleste parforhold opplever nok en viss ubalanse mellom partene, men denne ubalansen vil ofte variere. Det er først når ubalansen er for stor og den er enveis at vi snakker om et hekt. Det er derfor viktig å vite at det er den primitive frykten om tap som trigger hektet, og det er når vi først forstår denne at vi kan fri oss fra den og prøve å etablere normale parforhold. Skal du prøve å vinne personen tilbake skal du være sikker på at det ikke er frykten for tap som driver deg i dag. Følelser kan være vanskelig å forstå og man kan ofte lure seg selv. Prøv derfor å tenke deg til en situasjon hvor hun er deg hundre prosent hengiven, vil du da egentlig ha henne eller vil du da ut og jakte på andre. Det er essensielt at du er helt sikker om du skal vende tilbake, fordi hvis ikke du er det og du vinner henne tilbake med det resultat at du igjen avviser henne vil du ødelegge henne enda mer. Er du i stand til det, kan du være trygg på at det ikke var den positive kjærligheten du hadde for henne i utgangspunktet...

    LINUS

    SvarSlett