Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.

tirsdag 23. november 2010

VIL BARE HA HENNE TILBAKE

Anonym sa ...
Takk for at du deler erfaringen med oss. Jeg har ikke lest boken ennå, men den er bestilt.
Ut fra hva jeg har lest her, kommer jeg nettop fra lignende forhold.

I juli gjorde jeg det slutt med min tidligere samboer og kjæreste som varte i 8 år. Ca to uker etter dette traff jeg en fantastisk jente. Hun hadde tre uker tidligere gått fra sin mann, de var gift i ca 5 år.
Det ble full klaff og vi ble kjærester kun noen uker etterpå.

Min tidligere samboer flyttet ut og hennes tidligere mann måtte bo der til han flyttet inn i ny leil. Vi holdt dette hemmelig for våre tidligere respektive. Vi skrev tekstmeldinger, epost og ringte til hverandre så fort vi hadde mulighet. Vi traff hverandre ved de anledninger som passet, vi bodde ca en time fra hverandre.
Vi snakket om hvor fint det skulle bli fremover, og la planer om hva vi skulle gjøre videre. Snakket om barn, hvor vi skulle bo, jobbutsikter, reiser, og giftemål. Vi var enige om at dette gikk raskt i svingene, men jeg sa til henne at vi enten må gjøre dette 100% eller la være. Det var vi enige om. Det viste seg senere at hun så på dette som et ultimatum fra meg, og bare aksepterte dette.

Etter ca 2 mnd flyttet mannen ut. I mellomtiden hadde jeg fått jobb tilbud i samme by og vi snakket om å flytte sammen til jul. Det viste seg at de ville at jeg skulle begynne i jobben før. Vi ble derfor enige om at jeg skulle prøve bo der noen uker. Det var her det begynte å bli vanskelig. Jeg flyttet da inn bare dager etter at hennes tidlige mann flyttet ut. Jeg trivdes godt med å bo der, ettersom det er i hjembyen min og har mange venner der. Jeg ville være sammen med kjæresten min så mye som mulig. Hun trengte litt tid til å komme over x-mannen, noe jeg har full forståelse for. Jeg fortalte at jeg veldig gjerne ville være en støttespiller og hjelpe henne gjennom dette, og hun meg. Hun sperret seg selv inne til slutt, og delte lite med meg. Men hun sa hun likevel hadde åpnet seg mer til meg enn til noen andre og jeg skulle ta det som et stort komplement. Jeg ble veldig frustrert av at jeg ble sittende utenfor hennes boble. Vi var enige om at hun nå skulle si til meg dersom hun hadde en dårlig dag, så skulle jeg respektere det. Ville gjerne hjelpe henne, men ble aldri sluppet helt inn. Etter jeg hadde bodd der noen uker fortalte hun at hun hadde sagt til noen venner at jeg bare bodde der midlertidig for å ikke såre x-mannen sin. Jeg hadde forståelse for dette. Etter en times tid beklaget hun seg veldig for at jeg måtte jo bli veldig såret av dette.

Ettersom dagene og ukene gikk, hadde jeg nå flyttet mesteparten fra min leilighet til hennes, sagt opp jobben, fått ny jobb og satt i gang salg av min leilighet for å flytte til hun.

Hun fotalte at hun syntes dette hadde gått altfor fort og ville at jeg skulle finne meg et eget sted å bo til hun hadde funnet tilbake til seg selv. Dette syntes jeg var vanskelig å akseptere og vi forsøkte videre. Jeg begynte å mistrives når jeg ble sittende å se på at hun så på tv, skrive tekstmeldinger med venner og kolleger uten å inkludere meg overhodet. Hun syntes jeg var kontrollerende for at jeg spurte hvem hun skrev med. Hun syntes også jeg var kontrollerende for at jeg foreslo at hun kunne trene før jobb, slik at vi kunne se hverandre mer.

Jeg flyttet nå ut på familiehytten for å komme meg litt bort.

Hun begynte tidlige med å si at hun ikke ville planlegge noe som helst fremover. Ikke julebord, bursdager eller noe spesielt langt frem i tid. Dette for at hun måtte tenke på seg selv og finne tilbake til seg selv. Vi ble enige om at jeg skulle gi henne den plassen hun trengte for å komme tilbake til seg selv. Jeg var ikke veldig fink til å respektere det, ettersom jeg hadde et stort behov for å være sammen med henne og sikkert for å få bekreftelse.

Vi dro en uke i syden, hvor vi hadde det veldig fint. Vi var enige om at jeg skulle se om jeg fant meg et eget sted å bo, slik at vi om en stund kunne samles på "nøytralgrunn" og bo sammen da. Leiligheten min ble solgt mens vi var i syden og dager etter vi kom hjem hadde jeg kjøpt meg ny leilighet som jeg flyttet inn i påfølgende lørdag.

Alle hekta-punktene over stemmer nesten på en prikk. Skremmende. Ikke hilst på familien, kunnet legge planer, hun har ikke tatt initiativ til noe (bortsett fra sex), og hun inkluderer meg lite i hennes verden.

Jeg overnattet hos hun til søndag og ved frokostbordet fortalte hun at hun nå ikke kunne ha noen kjæreste og måtte bare tenke på seg selv. Hun kunne ikke garantere om det ville bli oss på et senere tidspunkt ettersom hun ikke kunne planlegge frem i tid. Det ble nå slutt.

Hun vil at vi skal være venner. Noe jeg er skeptisk til. Jeg lagde middag til hun på lørdag hvor vi fikk snakket mye sammen. Jeg vil ha hun tilbake og ønsker å gi hun den plassen og tiden hun vil ha. Men hun sier hun nå må tenke på seg selv. Hun sier hun er veldig glad i meg og at det er ingen andre hun vil ha, men hun kan ikke ha kjæreste.

Jeg har i denne tiden ikke sovet godt på mange mnd. Våkner midt på natten og bare grublet. Har gått ned 10 kilo siden juli og jeg var tynn fra før. Ingen selvtillit lenger. Gråter i tide og utide. Er fysisk, og ikke minst psykisk utslitt. Føler meg fortapt. Vil bare ha hun tilbake.

Min mor viste meg artikkelen i Tara i går og jeg kjenner meg så godt igjen på mange punkter.
Føler at verden har rast fullstendig sammen for meg.

9 kommentarer:

  1. Virker på meg som om alt har gått altfor fort her. Jeg er selv skilt (ønsket det selv) og vet at jeg hadde vært en fullstendig ubrukelig partner noen uker etter bruddet. Selv har jeg trengt et par år på å kjenne meg harmonisk og "meg selv" igjen. Tenker vel at en er utrolig sårbar etter et samlivsbrudd og i et mer eller mindre kaos.
    Dette er meg selvfølgelig, men jeg tror det kan være slik for mange i den situasjonen. Man kaster seg inn i ting etter bruddet, uten å helt ha bena på jorden.. Kanskje gjelder dette for dere begge to.

    Håper det går bedre for deg nå! Len deg litt tilbake og la tiden gå sin gang. Kanskje finner dere tilbake til hverandre uten alt press. Og om ikke, så går livet videre og nye eventyr venter - om man vil.

    Ønsker deg lykke til!

    SvarSlett
  2. Takk for tilbakemelding.

    Jeg er smertelig klar over at det har gått veldig raskt. Men jeg har desverre veldig lyst til å finne tilbake til henne. Sikkert søken om håpet på kjærligheten. Jeg er også smertelig klar over at jeg nå bare må holde meg vekk og prøve å spille "kostbar". Men det er fryktelig vondt å tenke på at jeg ikke skal snakke eller se hun noe mer, eller hvertfall på veldig lenge. Selv om jeg vet at det MÅ til.
    Jeg har nå slettet alle meldinger og eposter. Har planer om å si at jeg ikke ønsker kontakt med hebbe på noen måte før jeg er klar for det. Bare tenken får meg til å bli helt skjelven.

    Må nok som du sier bare la tiden gå, eller få den til å gå. Jeg trener hver dag og er sammen med gode venner, og har svært snille og forståelsesfulle foreldre som hjelper meg.
    Det er godt å snakke ut om situasjonen og få tilbakemeldinger. Det hjalp også veldig å skrive innlegget. Anbefales til alle.

    SvarSlett
  3. Anbefaler deg å kikke litt på:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Doc_Love

    og

    http://www.doclove.com/free_system_preview.htm

    Ut i fra denne filosofien ser det ut som hun har lavt interesselevel og at du ikke er noen utfordring for henne. Du har havnet i den såkalte vennefella. Det ser også ut som om du er rammet av noe som kalles "Oneitis" eller "One it-is". Litt om det her:

    http://www.seductionbase.com/seduction/cat/seductionfaq/Beginner/720.html

    Derfor vil det være vanskelig å få henne tilbake hvis du fortsetter i det sporet du har vært i.

    Lykke til :)

    SvarSlett
  4. Takk for tilbakemelding.
    Interessant lesing dette.
    Du mener at jeg bør være litt vanskelig ovenfor henne og "Franke" meg til litt? Det er vel strengt talt ikke så snilt, i tillegg til at jeg tror det er vanskelig å få den rollen nå.
    Det betyr i tilfelle at jeg må ta opp kontakten igjen, det er nok ikke så smart.
    Er redd løpet er kjørt for oss.

    SvarSlett
  5. Ikke "Franke" deg, men ikke gi så mye av deg selv på så kort tid.

    Ingen kontakt vil trolig være den beste løsningen. Det beste i mellomtiden vil være å begynne å orientere seg mot andre damer.

    Jeg anbefaler deg å lese "15 Lessons" av Pook, spesielt lesson 14. Der er det forklart hvorfor du bør ha flere "tanker" i hodet samtidig :)

    http://www.sosuave.net/forum/showthread.php?t=59150

    SvarSlett
  6. Kjære du som bare vil ha henne tilbake,
    Du har allerede fått noen gode råd fra andre, så min "diagnose" og mitt råd
    er i ganske kort:
    Din eks-kjæreste er ferdig med deg - som kjæreste. Alt skjedde for fort for
    henne, hun var ikke klar for et nytt, forpliktende forhold. Nå holder hun
    deg varm ("jeg er veldig glad i deg, vil ikke ha noen andre, men kan ikke
    være kjæreste med deg, bare venn osv"), fordi det er hyggelig å få så mye
    bekreftelse, men hun er langtfra interessert nok i deg. Ikke nå, ikke siden.
    Hun venter på at noe annet skal skje i livet hennes, og du er ikke med i den
    planen. Det er hennes utydelighet som gjør at håpet ditt stadig får litt
    næring og som gjør at du ikke får startet på en normal sorgprosess. Be henne
    si, med klare ord, at hun ikke vil ha deg. Alle som hekter andre tror
    (feilaktig) at det er snilt å gi små smuler i ny og ne, de vil ikke såre den
    de avviser. Ved å gi slike smuler, gjør de tvert imot stor skade, uten at de
    er klar over det.
    Du må blokkere kontakten med henne for å få hjernen og hjertet ditt til å
    falle til ro. Opprettholder du kontakten, opprettholder du samtidig den
    stresspiralen som gjør deg søvnløs og tynn. Gjenreis ditt tidliger liv.
    Treff venner. Snakk med andre. Søk profesjonell hjelp hvis du ikke kommer
    løs.

    Beste hilsen
    Sissel

    SvarSlett
  7. Du skulle ikke trenge å "franke" deg opp for noen, eller være "slem" eller "kostbar" for å "vinne" henne tilbake. Det høres ut som hun er temmelig egoistisk i det hele også, ved at hun gir drypp som både leger hennes samvittighet og nærer opp under det hun for lengst vet at er din svakhet. Hun høres ikke sunn ut for deg og selv om du skriver at du var lykkelig før, har jeg vanskelig for å tro at det er hele sannheten, det høres ut som du har gåt på akkord med deg selv lenge for å holde på hennes nåde. Så nå får du holde på deg selv og den du er, og spar loppemarked til andre ting. Du har allerede vært sterk og gjort vikige og gode valg for deg selv, så ikke tvil på det, det høres ut som kontakt med henne ikke leder til annet enn mer hjertesorg, tvil og selvnedbrytelse, hun skader deg. Lykke til og vær sterk!

    SvarSlett
  8. Tusen takk for støtte og tilbakemeldinger.
    Det er fryktelig vondt å ikke ha noe kontakt med X. Jeg har holdt meg nå i over en uke, og er veldig stolt. Sendte hun en melding der jeg sa at jeg trenger å ikke se eller høre fra henne. Noe hun respekterer.
    Merker jeg hele tiden finner unnskyldninger for å ringe. Jeg greier på forskjellige måter å finne håp for oss også. Selv om jeg vet at det ikke lenger er noe oss. Holder meg hardt fast i stolen når det stormer som verst i hodet mitt.
    Jeg vet at hun ikke er bra for meg, jeg vet at jeg har det bedre uten X.

    SvarSlett
  9. Rørende att du er en sånn fin person.. Håper att d fortsatt går bra med deg.. Ønsker deg alt godt fremover.. og att du finner ei dame som passer for deg i framtiden :-))

    SvarSlett